Prosjektledelse
Koordinering, økonomi, framdrift og intern samhandling. Arbeidspakken ga prosjektet en tydelig ramme gjennom partnerskapsavtaler, møtestruktur, budsjettoppfølging og prosjektstyring.
Utviklingen i 2025
Fra idé til modell: utviklingen av STEP i 2025
STEP tok form gjennom samarbeid, utprøving og justering i 2025. Utviklingsarbeidet samlet erfaringer fra MIKS og AE2O, innspill fra ungdomsteam i Norge og Portugal, og læring fra økter der innholdet ble prøvd ut i praksis. Denne siden viser hvordan utviklingsarbeidet ble organisert, hva vi lærte underveis, og hvordan erfaringene formet modellen videre.
Arbeidsform
Slik organiserte vi utviklingsarbeidet
Utviklingsarbeidet i STEP ble organisert som et felles og trinnvis løp gjennom 2025, med tydelige milepæler, delt ansvar og løpende justeringer underveis. Arbeidsformen ga oversikt og framdrift, samtidig som modellen kunne utvikles steg for steg og lære av testingen i begge land.
Kartlegging og analyse
Innsamling av erfaringer, kunnskap og relevante praksiser som kunne gi et faglig og metodisk grunnlag for modellen. Her ble innspill fra praksisfeltet samlet og bearbeidet.
Metodeutvikling
Utforming av moduler, verktøy, øvelser, støtteverktøy og fasilitatorgrep. Arbeidet ble gjennomført som et felles utviklingsløp mellom MIKS og AE2O.
Utprøving og justering
Testing av innhold sammen med målgruppen og bearbeiding av observasjoner, tilbakemeldinger og læringspunkter. Denne delen ga viktig retning til språk, tempo, arbeidsformer og struktur.
Formidling og bærekraft
Synliggjøring, deling og videre bruk av resultatene. Her tok arbeidet form som nettside, materiell, kommunikasjon og tilgjengeliggjøring av modell og ressurser.
For å holde arbeidet samlet brukte vi de transnasjonale møtene som milepæler: kickoff i Bergen, metodeutviklingsmøte i Portugal og avslutningsmøte med evaluering i Portugal. Mellom samlingene jobbet vi videre gjennom digitale oppfølgingsmøter, delte mapper og løpende dokumentasjon av læringspunkter, modulutkast og fasilitatornotater.
Partnerskap
To land, to praksisfelt, én felles modell
STEP ble utviklet gjennom et samarbeid mellom to organisasjoner som arbeider med mange av de samme utfordringene, men fra ulike ståsteder. Partnerskapet ga utviklingsarbeidet en bredde som gjorde modellen mer helhetlig, mer anvendbar og bedre forankret i ulike praksiskontekster.
MIKS sitt bidrag
MIKS bidro særlig med erfaring fra inkludering, migrasjon, entreprenøriell læring, kapasitetsbygging og samarbeid på tvers av sektorer. I utviklingsarbeidet ga dette STEP et tydeligere blikk for systemforståelse, samfunnsdeltakelse og hvordan læringsarenaer kan bli mer tilgjengelige for ungdom i sårbare overganger.
AE2O sitt bidrag
AE2O bidro særlig med erfaringer fra second chance-pedagogikk og direkte arbeid med ungdom som har falt ut av skole og formelle løp. Deres praksis med relasjon, fleksibilitet, kreativitet og tett oppfølging fikk stor betydning for hvordan STEP ble formet som en modell med trygghet, nærhet og praktisk relevans.
Sammen ga dette STEP en modell som ser både ungdommens situasjon og rammene rundt dem. Partnerskapet styrket koblingen mellom trygghet, mestring, struktur og veien videre mot skole, arbeid og andre fellesskap.
Ungdomsmedvirkning
Ungdomsteamene ga retning til utviklingen
Ungdomsmedvirkningen var en sentral del av utviklingsarbeidet gjennom hele 2025. To ungdomsteam, ett i Norge og ett i Portugal, prøvde ut innhold underveis og ga tilbakemeldinger som fikk direkte betydning for hvordan STEP utviklet seg. Ungdommene som deltok hadde egne erfaringer med å stå utenfor skole- og arbeidsliv, og nettopp derfor ga deres perspektiver viktig innsikt i hva som oppleves relevant, forståelig og realistisk i praksis.
Gjennom økter, refleksjoner og tilbakemeldinger bidro ungdommene til å justere språk, arbeidsformer, tempo og innhold i modellen. Erfaringene deres ble en del av utviklingsprosessen etter hvert som arbeidet skred fram, og gjorde STEP både mer robust og bedre tilpasset målgruppen. Stemmen til ungdommene som deltok var viktig i formingen av modellen, og bidragene deres er en sentral del av hvorfor STEP har fått den formen den har i dag.
Ungdommene som deltok i ungdomsteamene, fikk også Youthpass* som en anerkjennelse av innsatsen og læringen gjennom prosjektet.
* Youthpass er et europeisk sertifikat og anerkjennelsesverktøy for ikke-formell læring i prosjekter støttet av Erasmus+ Ungdom og European Solidarity Corps.
Erfaringer fra utprøving
Dette lærte vi da modellen ble prøvd ut i praksis
Utprøvingen gjorde det tydeligere hva som skapte deltakelse, hva som ble for komplisert, og hvor modellen trengte justeringer. Erfaringene fra øktene ga et konkret grunnlag for å videreutvikle STEP.
Relasjonsarbeid må ligge i metoden
Når ungdommene opplevde trygghet, tydelighet og ekte interesse fra voksne, ble det lettere å skape deltakelse, framdrift og utholdenhet i prosessen. Kvaliteten i fasilitatorrollen fikk betydning i alle deler av modellen.
Kreative arbeidsformer trenger tydelig struktur
Skapende og ikke-formelle aktiviteter åpnet flere innganger til læring. Erfaringene viste også at slike aktiviteter fungerer best når de holdes sammen av en klar arbeidsramme og en tydelig rød tråd.
Komplekse temaer må deles opp
Små og håndterlige bolker gjorde det lettere å forstå innholdet, holde retning og bygge progresjon over tid. Dette fikk betydning for både språkbruk, rekkefølge og hvordan modulene ble strukturert.
Visuelle verktøy støtter forståelse og framdrift
Tavler, maler, arbeidsflater og andre synlige verktøy gjorde læringsarbeidet lettere å følge, lettere å bruke i fellesskap og lettere å bygge videre på fra økt til økt.
Ungdomsmedvirkning gjorde modellen mer relevant
Tilbakemeldinger fra ungdom påvirket språk, arbeidsflyt og hva som oppleves realistisk og motiverende i hverdagen. Dette styrket både relevansen og forankringen i målgruppens egne erfaringer.
Fra læring til justering
Slik ble erfaringene omsatt til endringer
Læringene fra utprøvingen ble brukt aktivt i videreutviklingen av STEP. Da modulene ble prøvd ut sammen med ungdommene i Norge og Portugal, ble det tydeligere hva som skapte deltakelse, hva som måtte forenkles, og hvor modellen trengte justeringer. Erfaringene ga et bedre grunnlag for å arbeide videre med språk, øvelser, tempo og gjennomføringsform, og gjorde utviklingsarbeidet mer presist underveis.
Et sentralt funn var at relasjonsarbeid ligger i selve metoden. Når ungdommene opplevde trygghet, tydelighet og ekte interesse fra voksne, ble det lettere å skape deltakelse, framdrift og utholdenhet i prosessen. Samtidig viste utprøvingen at kreative og ikke-formelle arbeidsformer åpnet flere innganger til læring, og at disse aktivitetene fungerer best når de holdes sammen av en klar struktur og en tydelig rød tråd gjennom øktene.
Erfaringene førte også til konkrete justeringer i modellen. Hjemmeoppgaver fikk mindre plass, komplekse temaer ble delt opp i mindre bolker, og visuelle arbeidsverktøy ble viktigere for å støtte forståelse og framdrift. Ungdommenes egne tilbakemeldinger påvirket språk, arbeidsflyt og hva som oppleves realistisk og motiverende i hverdagen. På den måten ble utprøvingen en prosess som både styrket relevansen i modellen og gjorde STEP mer robust og bedre forankret i målgruppens erfaringer.
Modellutvikling
Fra utviklingsarbeid til en seksdelt modell
Gjennom samarbeid, utprøving og justering ble STEP gradvis konkretisert som en modulbasert læringsmodell med seks moduler. Modulene fikk en tydelig progresjon, og erfaringene fra Norge og Portugal påvirket språk, tempo, eksempler og støtteverktøy.
Oppstart, motivasjon og idé
Et trygt utgangspunkt for deltakelse, gruppeforankring og valg av retning.
Brukerforståelse og målgruppe
Arbeid med behov, perspektiver og målgruppe gir et mer realistisk grunnlag for videre utvikling.
Verdiskaping og relevans
Spørsmålet om hva som faktisk skaper verdi gjør idéen tydeligere, mer relevant og lettere å forklare.
Mål, delmål og framdrift
Retning oversettes til plan gjennom tydelige mål, delmål og håndterlige steg.
Fra plan til gjennomføring
Oppgaver, ressurser, roller, samarbeid og ytre rammer gjør veien fra tanke til handling mer oversiktlig.
Prototype, testing og læring
Enkle prototyper, tilbakemeldinger og justeringer gjør idéen testbar og læringen mer konkret.
Modulstrukturen gjorde det lettere å holde fast på både trygghet, progresjon og praktisk læring gjennom hele forløpet.
Resultater
Hva utviklingsåret ga oss
Utviklingsarbeidet ga STEP en tydeligere form og et sterkere grunnlag for videre bruk. Samtidig viste prosessen hvilken verdi modellen kan ha for ungdom, fagpersoner og praksisfeltet videre.
For ungdommene
STEP gir en læringsarena med mer mestring, relasjon og medvirkning, og med en struktur som er lettere å komme inn i. Gjennom arbeid med egne idéer, valg og prosesser får ungdommene erfare at utvikling kan skje i små og håndterlige steg. Dette kan styrke motivasjon, utholdenhet og opplevelsen av framdrift.
For fagpersoner og organisasjoner
STEP gir et mer helhetlig, fleksibelt og anvendbart rammeverk for arbeid med ungdom i sårbare overganger. Modellen samler entreprenøriell læring, ikke-formell pedagogikk, relasjonelt arbeid og praktiske støtteverktøy i en form som kan brukes og tilpasses i ulike kontekster.
For feltet videre
STEP viser hvordan entreprenøriell læring, inkludering og ungdomsarbeid kan samles i én felles metodisk plattform. Utviklingsåret har gitt et grunnlag for videre deling, pilotering og videreutvikling, og for å gjøre modellen tilgjengelig for flere organisasjoner, skoler og fagpersoner.